Spennende tider, dritt bekken!

 Vi var begge helt i ekstase over dette lille barnet vi hadde laget. At det vokste i magen min, var en del av oss. Vi begynte å legge planer. Jeg var bare 3 uker på vei da vi fant ut at jeg var gravid. Når august kom var vi i gang med oppussing i leilighetenfor salg. For leiligheten skulle selges. Vi hadde bestemt oss for å kjøpe hus.

Den ettermiddagen jeg fikk symptomer satt jeg og sorterte i noen papirer i en reol. Mens noen av de beste venninnene hjalp meg å male i leiligheten som skulle ut til salgs. Jeg fikk store problemer når jeg skulle reise meg. Jeg måtte til legen fordi det ble verre og verre. Der fikk jeg dessverre påvist bekkenproblemer i 8. uke av svangerskapet og ble langtidssykemeldt. 

Jeg ble bare verre og verre. Det tok ikke lange tiden før jeg ikke klarte å gå. Jeg begynte hos fysioterapaut. Hun fortalte at det var en forening for dem med bekkenproblemer og at jeg kunne kontakte dem for råd og støtte. Det gjorde jeg. De var superhyggelige og jeg fikk hjelp i hvordan jeg skulle gå fram for å få krykker og rullestol. Jeg fikk også låne ett bekkenbelte av en venninne. Det var nå blitt så gale at skulle jeg mer enn 10 skritt, så måtte jeg ha rullestol. Krykkene måtte til i trapper og korte avstander. Det var store smerter. Utrolig lite søvn. Ingen smertestillende. Jeg holdt på å bli innlagt noen ganger pga for lite søvn. Det kunne være farlig sa legen. Heldigvis klarte jeg å sove noen timer på dagen. Så jeg slapp det. 

Etter lengre jeg kom ut i svangerskapet tok de rastløse beina seg opp. Og det plaget vettet av meg. Smerter og rastløse bein var ett mareritt hver eneste natt. Det eneste som hjelper mot rastløse bein er å gå. Det kunne ikke jeg. Det holdt på å rable fullstendig for meg noen ganger. 

Sex var et ord som ikke ble brukt mye gitt. Å ha sex med fullstendig bekkenløsning fungerer rimelig jævlig dårlig. Det ble au au hele veien. Så det måtte vi gi opp. Arild stakkars måttr bpde barbere leggene mine, ta på meg sokker, ta på sko, av sko. 😅 Ikke  akkurat så sexy. Men nå man, så må man. 

Oppi alt dette skulle vi flytte. Vi hadde kjøpt hus. Vi hadde mye å glede oss til. Men jeg kunne ikke gjøre noe for å hjelpe til dessverre. Heldigvis har vi både gode venner og jeg har fantastiske svigerforeldre og en snill tante som hjalp oss. Vi flyttet inn 9. desember 2011. Feiret jul i det nye huset. Min mormor og min tante kom på julebesøk. Gavene var fra den nærmeste butikken jeg kunne nå med krykkene. En blomsterbutikk, rett ved hovedinngangen. Jeg husker det var utrolig trist for meg. For jeg elsker å gi gaver. Dette var vel siste julen min mormor var noen lunde klar. Hun ble dessverre dement. Men den historien tar jeg kanskje en annen gang. 

Jeg hadde begynt å få kraftig panikkangst for å føde! Jeg var på KK og hadde møte med dem. Jeg ville ha keisersnitt. De forklarte meg at dette var en utrolig dårlig ide. For magemuskler er det som gjør slik at de fleste med bekkensmerter kommer seg etter fødselen relativt fort. Jeg måtte bare tåle den forklaringen. Men jeg tenkte med skrekk og gru på fødselen. At ett barn faktisk skulle igjennom bekkenet, som var så vondt! Jeg fikk med meg ett skriv om at jeg absolutt SKULLE ha epidural. Det roet meg litt.